Diabetes

Diabetes Mellitus (oftest bare kalt diabetes) er en gruppe sykdommer som skyldes at kroppen ikke produserer nok insulin eller at insulinet virker for dårlig. Insulin trengs for at cellene skal ta opp næring.

Når kroppen ikke produserer insulin eller når insulinet ikke virker godt nok, fører det til at cellene ikke tar opp nok næring og man får høyt blodsukker.

Hovedtypene er diabetes type 1 og diabetes type 2 som er to forskjellige sykdommer med til dels ulik   behandling. Diabetes type 1 er en insulinmangelsykdom. Kroppens immunforsvar ødelegger egne insulinproduserende celler, og man må få tilført insulin via injeksjoner eller insulinpumpe.

Hva er diabetes type 1?

Diabetes type 1 er en tilstand med vedvarende forhøyet blodsukker som skyldes mangel på det blodsukkersenkende hormonet insulin. Det er en livslang tilstand man kan leve godt med, men det er også en tilstand man kan dø av ved utilfredsstillende behandling.

Sykdomsstarten ved type 1-diabetes, før diagnosen er stilt, er typisk preget av at pasienten har nedsatt allmenntilstand, er tørst, produserer uvanlig store mengder urin og taper vekt.

Blodsukkeret kan bli så høyt at pasienten blir omtåket eller langsomt utvikler koma (diabetisk ketoacidose). Motsatt kan lavt blodsukker (hypoglykemi) relativt raskt føre til personlighetsendringer, bevisstløshet og (insulin)sjokk.

Diabetes type 1 kan debutere i alle aldre, men over halvparten får denne diagnosen før de fyller 20 år. Sykdomsforekomsten er blitt doblet fra 1960-1980, men den ser ut til å flate ut nå i Nyere tid.

Årsaker til diabetes type 1

Sukker er kroppens drivstoff. Sentralt i reguleringen av sukkeromsetningen står hormonet insulin. Insulin bidrar blant annet til at sukkeret kommer seg inn i cellene. Når det skjer, tilføres cellene drivstoff, men samtidig bidrar det til å holde blodsukkeret på et riktig nivå.

Diabetes type 1 er en ren insulinmangelsykdom. Den skyldes at kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen (en autoimmun sykdom). De mister etter hvert evnen til å produsere insulin. Utviklingen skjer gradvis, men symptomdebuten er vanligvis akutt.

Hos noen foreligger en arvelig disposisjon for å få diabetes. Tilstedeværelse av visse vevstyper, bestemte proteiner som sitter på celleoverflaten til kroppens celler, øker risikoen for diabetes. De som har en spesielt ugunstig vevstypekombinasjon (HLA-DQ2 og DQ8 genotype) har 12 prosent risiko for å utvikle diabetes type 1 i løpet av livet, mot én prosent i normalbefolkningen. Fire prosent av den norske befolkningen har denne ugunstige kombinasjonen. Dessverre finnes enda ikke noen god metode til forhindre utviklingen av type 1 diabetes hos de som er ekstra utsatt.

Ytre faktorer som synes å spille en rolle for å utvikle diabetes, er blant annet infeksjon med tarmvirus (enterovirus) under svangerskapet.

Diagnosen diabetes type 1

Diabetes type 1 debuterer som regel akutt med høyt blodsukker. Det er vanlig med forutgående nedsatt allmenntilstand, økt urinproduksjon, tørste og vekttap.

Akuttfase med høyt blodsukker

I denne fasen preges den syke av hyperventilasjon (puster kraftig og hurtig) og det lukter aceton (fruktaktig lukt, neglelakkfjerner er som regel aceton) av pusten. Dette skyldes at blodet blir surere (lav pH) etter hvert som det produseres såkalte ketonlegemer. Ketonlegemer produseres som en følge av la|vt insulin. Siden insulin er nødvendig for at sukker skal transporteres inn i kroppens celler, må kroppen forbrenne fett i stedet for sukker. Og et biprodukt av fettforbrenningen er dannelsen av “sure” ketonlegemer som aceton.

Ubehandlet vil bevisstheten reduseres, den syke kan etter hvert gli inn i koma og man oppnår ikke kontakt med vedkommende (diabetisk ketoacidose).

Lab-undersøkelser

Diagnosen diabetes mellitus stilles på grunnlag av målinger av langtidsblodsukker og/eller øyeblikksblodsukkeret. Fastende måles blodsukkeret høyere enn 7 mmol/L. Ved høye blodsukkerverdier finner man samtidig store endringer i blodets surhetsgrad. Det påvises også sukker i urinen og langtidsblodsukkeret HbA1c er forhøyet.

Normalverdier for blodsukker

Normalverdiene varierer noe avhengig av hvilket måleutstyr man benytter. Kortvarige stigninger i verdien kan forekomme ved inntak av sukkerholdig drikke og ved bruk av enkelte medikamenter.

 

Nedre grense

Øvre grense

Blodsukker

4,0 mmol/L

6,0 mmol/L

Behandling av diabetes type 1

Målet med behandlingen er å sørge for symptomfrihet, høy livskvalitet og normal livslengde. Det er også å forhindre akutte komplikasjoner som alvorlig hypoglykemi (for lavt blodsukker) eller hyperglykemi (for høyt blodsukker). Dessuten bidrar man gjennom behandlingen   redusere forekomsten av senkomplikasjoner fra blodårer, hjerte, nyrer, nerver, syn. Sentrale ingredienser i behandlingen av diabetes mellitus er et fornuftig kosthold, mosjon, avholdenhet fra tobakksrøyking og sprøytebehandling med insulin som pasienten setter selv.

 Kosthold

Personer med diabetes oppfordres til å ha et sunt kosthold i likhet med de kostråd som gis til befolkningen forøvrig. Det innebærer høyere inntak av umettet fett (plantefett, fisk) og mindre mettet fett (kjøtt). Inntaket av melk, finere bakevarer, poteter og sukker bør reduseres og erstattes med grovere kornprodukter med høyt innhold av kostfiber. Matvarer der sukker inngår som en vesentlig del av innholdet, bør unngås i den daglige kosten. Grønnsaker kan spises fritt. Kunstige søtningsmidler kan brukes fritt. Forsiktig søtning med vanlig sukker går også greit.

Insulinbehandling

Ved oppstart av insulinbehandling vil kroppens egen insulinproduksjon ofte ta seg noe opp igjen. I denne fasen er det nok med små doser tilført insulin og blodsukkerkontrollen er god selv uten nøyaktig diabetisk kosthold. Bedringsfasen kan vare i uker, måneder eller år, og vil avløses av nesten total insulinmangel, noe som vil kreve høye tilførte insulindoser. Målet med insulinbehandlingen er å oppnå passende insulinnivåer gjennom hele døgnet, det vil si høye insulinnivå like etter måltidene og lavere nivå mellom måltidene og om natten.

Diabetes type 2

Hva er diabetes type 2?

Diabetes skyldes nedsatt funksjon av hormonet insulin som spiller en sentral rolle i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen. Ved diabetes type 2 produserer kroppen for lite insulin, eller det behøves større mengder insulin enn det kroppen klarer å lage fordi insulinet virker dårligere (dette fenomenet kalles insulinresistens).

Diabetes type 2 debuterer gjerne etter 40 års alderen, men tilstanden kan også opptre tidligere. Knapt 200.000 personer har type 2-diabetes i Norge. I tillegg antas det at omtrent det samme antallet personer har forstyrrelser i sukkeromsetningen (nedsatt glukosetoleranse).De siste 30 årene har det vært en tredobling i antall pasienter med diabetes mellitus. Sykdomsforekomsten øker med økende alder, og blant dem over 70 år har cirka 10 prosent diabetes. Antall nye tilfeller med type 2-diabetes har imidlertid gått ned de siste årene. Asiatiske innvandrere har en høyere forekomst av diabetes type 2 enn det vi har i Norge.

Årsaker til diabetes type 2

Diabetes type 2 er kjennetegnet ved for lite insulin og/eller dårligere virkning av insulin. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen.

Det er mange årsaker til diabetes type 2, men de viktigste har med livsstil og arv å gjøre. Overvekt på grunn av høyt inntak av kaloririk og fet mat kombinert med lav fysisk aktivitet, er den klart viktigste årsaken til diabetes type 2. 60-70 prosent av pasientene er overvektige. Særlig magefedme er ugunstig, og risiko for diabetes øker med økende grad av overvekt. Motsatt vil vektreduksjon kunne begrense eller forhindre utvikling av diabetes. Trolig spiller arv inn ved at man arver et anlegg for å få diabetes, mens livsstilsforhold vil være avgjørende for om man utvikler sykdommen. Hvis en av foreldrene har diabetes type 2, er livstidsrisikoen for å få sykdommen cirka 40 prosent.

Diabetes mellitus opptrer ofte sammen med andre livsstilssykdommer som forhøyet blodtrykk, fedme (særlig rundt magen) og forhøyet kolesterol. Noen medikamenter som kortisonpreparater og visse vanndrivende medikamenter kan forverre sykdomsbildet.

Diagnosen diabetes type 2

I tidlig sykdomsfase er det få eller ingen typiske symptomer, men noen kan føle seg trette, uopplagte, initiativløse og deprimerte. Det oppstår lett soppinfeksjoner, hudinfeksjoner og urinveisinfeksjoner. Etter hvert medfører et høyt blodsukker at det oppstår typiske symptomer som økt vannlating, tørste og vekttap. Unntaksvis kan blodsukkeret bli så høyt at pasienten blir omtåket eller utvikler koma.

I tidlig fase er det få funn ved legeundersøkelsen. Det er viktig for legen å undersøke hjerte, lunger, blodtrykk, føtter og nervene i føttene. Over tid er det risiko for utvikling av skader i disse organene. Ved tegn på slike organskader bør behandlingen intensiveres.

Diagnosen stilles ved måling av glykolisert hemoglobin (HbA1c) som også kalles langtidsblodsukker. Prøven viser hvilket nivå blodsukkeret i gjennomsnitt har ligget på de siste seks til tolv ukene. Dersom HbA1c er høyere enn 48 mmol/mol (6,5 prosent), stilles diagnosen diabetes.

Blodsukker ved diabetes type 2

Dersom du har fått konstatert at du har diabetes, bør du anskaffe deg et apparat til å måle blodsukkeret og lære deg å måle det. I tillegg blir blodsukkeret sjekket ved regelmessige kontroller hos fastlegen.

Anbefalte blodsukkerverdier:

  • Fastende blodsukker bør vanligvis ligge mellom 5 og 6 (mmol/L)
  • Blodsukker ellers i døgnet bør være 4,5-10 (mmol/L)

Behandlingsmålet for de fleste pasienter vil være HbA1c omkring 53 mmol/mol (7 prosent). Hos yngre og hos pasienter med nyoppdaget diabetes kan behandlingsmålet settes noe lavere til HbA1c omkring 48 mmol/mol (6,5 prosent). Hos eldre og svekkede pasienter kan man akseptere høyere verdier og blodsukker på 12-14 mmol/mol.

Behandling

Målet med behandlingen er å gjøre deg symptomfri, høyne livskvaliteten og sikre en normal livslengde. Dessuten er det viktig å forhindre akutte komplikasjoner som alvorlig lavt eller høyt blodsukker. På lengre sikt vil en unngå utvikling av diabetiske senkomplikasjoner.

Særlig gjelder det sykdom i hjerte, hjerne og blodårer.

Generelt om behandling

God kontroll av blodsukkeret reduserer forekomsten av nerveskade, nyreskade og skade på netthinnen i øyet. Trolig medfører god blodsukkerkontroll også redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Dersom du i tillegg har høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, er det viktig at dette også behandles. Avholdenhet fra røyking er et av de viktigste forebyggende tiltakene.

Totalrisiko

Det er totalrisikoen for å utvikle hjerte- og karkomplikasjoner som betyr mest når du og legen skal bestemme hvor iherdig din diabetes skal behandles. Totalrisiko er summen av risikofaktorene høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, overvekt, inaktivitet og arvelig belastning i form av hjerte- og karsykdom i familien. Jo flere av disse risikofaktorene du har, jo større vil gevinsten være av en god og nøye behandling.

Behandlingen består i et sunt kosthold, vektreduksjon hvis du er overvektig, regelmessig mosjon, å slutte å røyke, og for de fleste bruk av blodsukkersenkende medikamenter.

Kosthold og vektreduksjon ved diabetes type 2

Vektreduksjon er den viktigste behandlingen ved diabetes type 2. Det er ikke snakk om å sette deg på noen form for diett eller diabeteskost. Målet er at du skal ha et sunt kosthold og daglig være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.

Anbefalt kosthold:

  • rikelig med grønnsaker
  • daglig inntak av bær og frukt
  • rikelig med belgvekster (bønner, erter og linser)
  • fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner
  • fisk/sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt, og rene råvarer framfor farse-produkter
  • magre meieriprodukter
  • matoljer (som olivenolje og rapsolje), og myke/flytende margariner (med mye umettet fett), nøtter og kjerner som fettkilder
  • begrenset inntak av alle typer tilsatt eller fritt sukker, inkludert fruktose (maksimalt ca 10 energiprosent; 50-70 g eller 25-35 sukkerbiter per dag), og moderat bruk av energifrie søtstoffer
  • begrenset mengde salt
  • et plantebasert kosthold kan også fungere godt dersom du har gode kunnskaper om dette

Mosjon

Fysisk aktivitet reduserer blodsukkeret. Mosjon er dessuten nødvendig for å klare å gå ned i vekt, og det forebygger utvikling av komplikasjoner fra blodårer og hjertet. Alle pasienter som har mulighet til det, bør utføre en form for moderat aktivitet minst 30 minutter daglig.

Røyking

Sigarettrøyking synes å gjøre insulinet mindre effektivt. Røyking er dessuten en betydelig risikofaktor for å få hjerte-karsykdom. Du bør derfor slutte å røyke.

Medikamentell behandling

Såfremt blodsukkeret ikke er betydelig forhøyet, bør du forsøke i to til fire måneder å få ned blodsukkeret ved hjelp av endringer i kostholdet, vekten og fysiske aktiviteter før du starter eventuell behandling med medikamenter. Alle medikamenter (antidiabetika) virker raskt, men du må trappe dosen langsomt opp for å finne den riktige dosen. Det kan bli aktuelt å bruke flere typer tabletter. Virkningen av medikamentene kan bli dårligere med tiden, og for noen pasienter vil sprøytebehandling med insulin gi bedre kontroll over tilstanden.