Astma

Astma er en kronisk sykdom som gir episoder med pustevansker. Typiske symptomer er perioder med tung pust, hoste, piping og tetthet i brystet.

Ved astma foreligger vanligvis kronisk betennelse i luftveiene. Inflammasjonen fører til at luftveiene blir overfølsomme og trekker seg sammen. Resultatet blir trange luftrør.

Trangheten skyldes først og fremst sammentrekning av den glatte muskulaturen i

bronkiene, hevelse i luftveienes slimhinner og opphopning av slim. På lang sikt kan ukontrollert astma føre til tap av elastisk vev i lungene.

Astma er en sykdom som kan opptre i alle aldre, fra spedbarnsalder til pensjonsalder. Forekomsten av astma øket i de fleste europeiske land mellom 1950-2000. Denne økningen har flatet ut de siste årene.

Flere gutter enn jenter får sykdommen før ti års alder. Etter puberteten forekommer astma noe hyppigere hos jenter og kvinner enn hos gutter og menn.

Ved anstrengelsesutløst astmabesvær dreier det seg ofte om anstrengelses- utløst bronkospasme, som ses hos opptil 90 prosent av personer med astma.

Symptomer

Typiske symptomer er perioder med hoste, tung pust og piping i brystet. Utpustingsfasen er forlenget og anstrengt, og den er ofte hørbart hvesende. Hosten er ofte verre om natten og fører gjerne til at den syke våkner. I tillegg til astma har en del av pasientene også eksem, høysnue eller familiehistorie med slike (atopiske) sykdommer.

Årsaker

Årsakene til astma er ikke sikkert klarlagt. Mange faktorer er antakeligvis av betydning. Utvikling av astma har sammenheng med arvelige faktorer og faktorer i omgivelsene.

Det er ikke uvanlig å se at ett eller flere barn av foreldre med astma også får sykdommen. Personer med allergier har større risiko for å utvikle astma enn andre. Passiv røyking og virusinfeksjoner regnes som mulige medvirkende årsaker til utvikling av astma.

Inneklima og luftforurensing er satt i sammenheng med sykdommen. Blant annet husstøvmidd, pelsdyr, røyking og pollen er faktorer som kan bidra til at astma utløses. Arbeidsbetinget astma er et viktig felt innen faget arbeidsmedisin. Andre ytre påkjenninger som varme eller kulde, fysisk aktivitet, emosjonelt stress, infeksjoner eller inntak av enkelte medikamenter kan også utløse astmaanfall.

Diagnostikk

Hos større barn, ungdom og voksne stilles diagnosen på grunnlag av typiske symptomer, funn ved lungeundersøkelsen og målinger av lungefunksjonen. Lungefunksjonsmålinger gir informasjon om alvorlighetsgrad, reversibilitet (forandringer som går tilbake) og variasjon av luftstrømsbegrensningen. Hos småbarn eller andre personer som av ulike årsaker ikke kan utføre lungefunksjonsmålinger, må diagnosen ofte vurderes ut fra sykehistorien og kliniske undersøkelsesfunn alene (klinisk diagnose). Respons på behandling kan også bidra til den diagnostiske vurderingen.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å forebygge anfall med tung pust og hoste, samt å redusere plagene dersom et anfall allikevel inntreffer. Man ønsker også å oppnå en så normal lungefunksjon og fysisk yteevne som mulig.

Det er flere ting du selv kan gjøre for å bedre situasjonen:

  • Hvis du røyker: røykeslutt!
  • Unngå å utsette deg for faktorer som du vet, eller mistenker, kan utløse et astmaanfall. Dette kan for eksempel være passiv røyking, kald luft, husdyr eller pollen
  • Fysisk aktivitet bedrer lungefunksjonen, og regelmessig trening er derfor viktig
  • Du anbefales å føre dagbok for å holde oversikt over anfallene
  • Det anbefales at du får et personlig behandlingsskjema der blant annet egenkontroll av lungefunksjonen kan inngå.

Det er i hovedsak tre typer inhalasjonsmedisiner som benyttes ved astma

  1. Korttidsvirkende beta-stimulator virker ved å minske spenningen i muskulaturen i luftveiene, slik at luftrørene blir mer åpne og derved bedres luftpassasjen. Denne medisinen har hurtig innsettende
  2. Inhalasjonssteroider demper betennelse og virker forebyggende mot anfall. Slik medisin har langsomt innsettende
  3. Langtidsvirkende beta-stimulator virker på samme måte som beskrevet under punkt 1. Også denne har ganske hurtig innsettende effekt, men den har lenger virketid. I astmabehandlingen skal medisinen alltid kombineres med inhalasjonssteroider, helst som kombinasjonsmedisin i én