Radiolog
Dr. Mehran Rezai er spesialist i radiologi. Han har siden veldig ung alder vært innen radiologifaget og er også utdannet som radiograf fra Høgskolen i Oslo. Radiologi erfaringen strekker seg over nærmest 30 år.
Han har erfaring fra radiologisk avdeling ved sykehusene i Østfold og har gjennomført hele sin radiologi spesialitet på Oslo Universitetssykehus (OUS).
Dr. Rezai er overlege på Oslo Universitetssykehus (Ullevål) siden 2009. I løpet av denne tiden har han utviklet spesiell ekspertise innen injeksjonsbehandlig for pasienter med slitasjegikt og andre leddrelaterte plager.
Det legges stor vekt på å forstå hver pasients unike behov og gi grundig informasjon/veiledning slik at pasientene kan ta informerte beslutninger om sin egen helse
Medlem av Norsk Legeforening.
Dr. Mehran Rezai er spesialist i radiologi i flere år. Han har siden veldig ung alder vært innen radiologifaget og er også utdannet som radiograf fra Høgskolen i Oslo. Radiologi erfaringen strekker seg over nærmest 30 år.
Han har erfaring fra radiologisk avdeling ved sykehusene i Østfold og har gjennomført hele sin radiologi spesialitet på Oslo Universitetssykehus (OUS).
Dr. Rezai er overlege på Oslo Universitetssykehus (Ullevål) siden 2009. I løpet av denne tiden har han utviklet spesiell ekspertise innen injeksjons behandling for pasienter med slitasjegikt og andre leddrelaterte plager.
Det legges stor vekt på å forstå hver pasients unike behov og gi grundig informasjon/veiledning slik at pasientene kan ta informerte beslutninger om sin egen helse.
Hel sjekk med ultralyd diagnostikk
Kropps sonografi / ultralyd gir helseinformasjon ved å bruke høyfrekvente lydbølger for å lage livendebilder av indre organer, blodårer og vev, noe som kan hjelpe leger med å identifisere svulster, vurdere blodstrøm, oppdage tilstander som lever- og nyreproblemer og veilede visse prosedyrer. Selv om det vanligvis brukes for spesifikke områder, kan et fullkroppssonogram gi en omfattende oversikt, men en helkroppsultralyd er forskjellig fra en «helkroppsskanning», som ofte refererer til CT eller MR og kommer med andre hensyn. Helkroppsultralyd er et ikke-invasiv, strålingsfritt verktøy som kan være spesielt nyttig for forebyggende behandling og intern overvåking.
Hvordan kroppssonografi (ultralyd av kroppen) brukes for helse?
Diagnostisk verktøy: Et sonogram lar leger se problemer med organer, kar og vev uten å gjøre et snitt.
Tidlig oppdagelse: Skanninger kan bidra til å oppdage problemer som svulster, organavvik og hjerte- og karsykdommer i tidlige stadier, noen ganger før symptomene oppstår.
Intern overvåking: Det kan brukes til å overvåke kroniske sykdommer og vurdere hvordan organer som nyrer, lever og bukspyttkjertel fungerer.
Prosedyreveiledning: Ultralyd bilder kan veilede kirurger under prosedyrer som biopsier.
Ingen stråling: I motsetning til CT-skanninger bruker ultralyd ingen stråling, noe som gjør det til en foretrukket metode for visse tilstander og for overvåking av gravide kvinner.
Hva en helkropps-ultralyd kan vise?
Ultralyd bruker lydbølger til å vise kroppens organer. Det er ingen bivirkninger med ultralyd. Vanlige ultralydundersøkelse er:
- Skjoldbrusk kjertelen (Thyreoidea)
- Halskar
- Nyrer og urinveier
- Lever, galle, milt og pankreas (bukspyttkjertelen)
- Aorta (hovedpulsåren)
- Vener og arterier i armer og bein (f.eks. ved mistanke om blodpropp)
- Doppler undersøkelse (måle hastighet i blodårer)
- Testikler
Dette kan gjøres ved mistanke om sykdom eller som forebyggende helsesjekk.
Det vi bli laget en rapport som pasienten kan presentere for sin lege eller spesialist..
Dersom pasienten trenger videre henvisning til spesialist, vil vi også hjelpe pasienten med dette.
Smertebehandling ved hjelp av ultralyd
Ultralyd bruker lydbølger til å vise kroppens organer. Det er ingen bivirkninger med ultralyd.
Ultralyd kan brukes til å vurdere forholdene i ledd og sener. Noen ganger bruker man ultralyd etter at pasienten har vært undersøkt med andre maskiner (CT og MR) først.
Da kan man bruke ultralyd til å se på forholdene i sann-tid og utføre nøyaktige behandlinger av strukturer som sitter både overfladisk og dypt i kroppen.Det brukes en tynn nål for slike prosedyrer.
Eksempel på behandlinger:
- Behandling av «Frozen shoulder»
- Skulder injeksjoner ved slitasje og betennelse / leddgikt
- Kne injeksjoner ved betennelser og slitasje
- Hofteledd injeksjoner
Behandlingen gir rask smertelindring og demper betennelsestilstander.
Ultralyd injeksjonsbehandling for smerter
Ultralydveiledet injeksjon med enten Cortison eller Hyaluronsyre i ledd utføres bare av vår legespesialist med flere års erfaring hos oss.
Cortison er betennelsesdempende middel som kan settes inn i ledd og rundt sener. Det kan gis til ledd med betennelse pga slitasje, pga overbelastning eller pga systemisk sykdom (autoimmune sykdom).
Dette fører til smertelindring og pasienten kan deretter utføre sine daglige gjøremål. Effekten av Cortison begynner fra dag 2 til dag 14 der man forventer full effekt.
«Post Injection flare» er et engelsk begrep som betyr at pasienten kan observere en kortvarig forverring (1-2 dager) etter injeksjon. Dette skyldes bl.a. at væsken som settes inn tar plass og trenger tid til å tilpasse seg i kroppen. Likevel er det ikke alle som har en slik opplevelse.
Målrettet Cortison injeksjon gir minimal systemisk virkning på resten av kroppen og man kan derfor minimere bivirkninger samtidig som man kan maksimere effekten der det er ønskelig.
Våre legespesialister er uansett tilgjengelige for evt. spm. før- og etter en injeksjon.
Pasienten observeres i 30 minutter på klinikken etter injeksjon før vedkommende får reise.Hyaluronsyre er en naturlig del av brusken som vi har i kroppen. Etter hvert som vi blir eldre, blir også brusken i leddene nedbrutt/tynnere. Noen ganger skjer denne prosessen raskere og man vil få slitasje i leddene i tidligere alder. Årsakene kan være genetikk (arvelighet), overbelastning, feilbelastning og systemisk sykdom (f.eks. leddgikt).
Ved å injisere hyaluronsyre i leddspalten vil man aktivt tilføre denne komponenten av leddbrusken der det er ønskelig. Dette har en innvendig «smøringsfunksjon» som kan gi bedring av tilstanden i opptil ett år. Effekten og varigheten er avhengig av slitasjegraden. Det er også noe individuelle forskjeller. Enkelte kan oppleve rask bedring og smertefritt, og enkelte kan oppleve bedring etter 2-3 uker.
